DOMMERNE

DOMMERNE

Ulydighet og frafall

Setting: Israel ledes og reddes av dommere (ca 1370-1070 f.Kr.)

Nøkkelvers: 2:16-19

Dommernes bok spenner over ca. 300 år da Gud reiste opp dommere til å lede folket og til å utfri dem fra fiender. Så fort Josva dør, begynner de å tilbe andre guder med alle syndene som hørte til. Gud sender da en form for ulykke og nød, for eksempel at de blir angrepet av en fiende. Folket innser deretter at de trenger hjelp og roper til Gud, som sender en dommer som utfrir dem og gir dem fred i et visst antall år. Men så skjer det samme igjen i neste generasjon. Denne "runddansen" beskrives i kapittel 2 og symboliseres med en nedadgående spiral på ikonet over. Dommernes bok er en mørk bok hvor folket blir verre og verre, og dommerne er ikke så mye bedre de heller. 

 

Det er et mirakel og bare Guds nåde at folket overlever til tross for sin oppførsel. Gud er nemlig alltid trofast mot pakten, og denne boka viser at han hadde rett i å overgi dem til fiender slik det beskrives. Men Gud går også lei: 

 

"Dette folket har brutt den pakten jeg påla fedrene deres, og ikke lyttet til det jeg har sagt. Derfor vil jeg ikke lenger drive ut for dem et eneste av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde. For gjennom dem skal Israel settes på prøve: Vil de eller vil de ikke holde seg til Herrens vei og gå på den, slik som fedrene deres har gjort?" Derfor lot Herren disse folkeslagene være igjen i stedet for å drive dem bort straks; og han overga dem ikke i Josvas hender. (Dom 2:20-23)

 

Dette er altså grunnen til at Gud ikke drev ut folkeslagene for dem.

 

Boka kan deles opp i 3 deler: 

 

Kap 1-2: Intro

Kap 3-16: 12 dommere

Kap 17-21: Epilog (et ikke-kronologisk tillegg)

 

I det aller siste verset (21:25), sies det: I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt. Dette gjentas også tre andre ganger i epilogen og peker framover mot opprettelsen av monarkiet som skjer i Samuelsbøkene. Dommernes bok viser at folket trengte en konge til å lede seg.

 

Jesus i Dommerne: 

"Det var ingen konge" peker fram mot David, som igjen peker fram mot Jesus.

11:27 sier at "Herren er dommeren". Det er altså Gud som dømmer gjennom dommerne, og dette peker fram mot Jesu gjenkomst da all ondskap skal dømmes.

Dommerne reddet folket og peker alle mot Jesus som den store frelseren.