Ikke hjelp vranglærere!
Skrevet: 90-95 e.Kr.
Hensikt: Minne dem om å elske hverandre og ikke hjelpe vranglærere
Nøkkelvers: v. 10-11
Forfatteren nevner ikke navnet sitt, men 2. Johannes har nok av likheter med 1. Johannes og Johannesevangeliet til at Johannes mest sannsynlig skrev dette brevet også slik tradisjonen sier. Mottagerne av brevet kalles “den utvalgte frue og hennes barn” (v. 1). Det er vanlig å tolke dette som en menighet med sine “åndelige” barn.
Johannes har to hensikter med å skrive dette korte brevet. Den første hensikten er å minne dem om å elske hverandre og leve etter Guds bud (v. 5-6). Disse to henger tett sammen fordi “kjærligheten er at vi lever etter hans bud”.
I tillegg er skriver han på grunn av noen falske lærere, og sannsynligvis er det samme situasjon som i 1. Johannes: Falske lærere fornekter inkarnasjonen (v. 7), og som i 1. Johannes kaller han dem “antikrister”. Så den andre hensikten er å be menigheten om ikke å ta imot disse falske lærerne (v 10-11). I de første to århundrene ble evangeliet spredt av omreisende evangelister og lærere. Kristne ønsket disse velkommen i hjemmene sine og ga dem det de trengte på reisen videre. Omreisende vranglærere benyttet seg tydeligvis også av denne praksisen, og Johannes sier de må passe på hvilken teologi de besøkende har, så de ikke blir medskyldige i det onde vranglærerne gjør med å spre falsk lære.
Johannes er opptatt av sannheten. Derfor åpner han med å nevne “sannhet” 4 ganger. Alle som har lært sannheten å kjenne elsker andre kristne, fordi “sannheten bor i oss” og vil være med oss til evig tid. Det er godt mulig han tenker på Jesus som Sannheten når han skriver dette. Sannheten er så viktig at de må være teologisk oppmerksomme og ikke ta imot noen som arbeider imot Guds sannhet, imot Jesus.
2. Johannes dateres vanligvis til 90-95 e.Kr.