bibelnerden.no

DANIEL

Gud styrer verdenshistorien for å opprette sitt evige rike

Tidsperiode: 605-536 f.Kr.

Hensikt: Oppmuntre til å leve som borgere av Guds evige rike når man møter motstand fra jordiske riker

Nøkkelvers: 2:44

Daniel kommer til Babylon i den første deportasjonen i 605 f.Kr., og han blir der hele eksilet og hele sitt liv. Boka deles naturlig inn i to deler, hvor kap 1-6 er de mer kjente historiene fra Daniels liv og kap 7-12 består syner og visjoner. Begge delene er kronologiske innad, men de overlapper hverandre slik:

Her er en kort oppsummering av innholdet i kapitlene:

Daniel og vennene hans motstår press fra verdens mektigste mann på den tiden og går ikke på kompromiss med "verden" når det gjelder det de tror på og hvilke verdier de holder som viktige. Og de var trolig bare i tenårene!
Daniel tyder drømmen til Nebukadnesar (og forteller ham også hva han drømte i utgangspunktet). Hovedpoenget er at i det fjerde rikets tid (dvs. på Jesu tid) kommer Gud til opprette sitt evige rike som skal bre seg utover hele jorden.
Vennene til Daniel står imot presset og nekter å bøye seg for kongens statue. Uansett om Gud kommer til å redde dem eller ikke, vil de ikke gi etter.
Nebukadnesar blir gal og mister tronen inntil han erkjenner at han ikke er gud, men at Gud er Gud.
Belsasar er Babylons siste konge, og regjerer når perserne inntar byen og overtar verdensmakten i 539 f.Kr. Skriften på veggen er Guds dom over Babylon.
Perserne har tatt over makten, men historien gjentar seg for Daniels del. Han står igjen imot presset fra verdensmakten. Han har også så plettfri vandel at de må gå til troen hans for å ta ham på noe.
Daniel har drømmer og syner om fire dyr som stiger opp av havet. Disse representerer verdensrikene fra Daniels tid fram til Messias' tid. Det fjerde dyret fører krig mot de hellige inntil Gud kommer.
Daniel har et syn av en geitebukk som overvinner en vær. Dette forklares som at grekerne skal ta makten fra perserne en tid etter Daniel.
Daniel innser at tiden for eksilet er over, og ber til Gud på vegne av folket. Engelen Gabriel kommer med et svar om hva som skal skje i løpet av 70 uker.
I en åpenbaring ser Daniel en overnaturlig person med et budskap om fremtiden. Daniel blir så overveldet at han må få styrke til å snakke med denne personen.
Budskapet er en detaljert beskrivelse om krigen mellom “Kongen i nord” og “Kongen i sør”.
Daniel får beskjed om å gjemme disse ordene for nå, og han får et løfte om at det skal komme en oppstandelse fra de døde da Guds folk skal skinne som stjernene for alltid.

Siden boka knytter seg til verdenshistorien, er det absolutt nødvendig med en oversikt over denne også for å forstå. De viktigste årstallene er:

539 f.Kr.: Persia slår Babylon og blir stormakt
333 f.Kr.: Hellas slår Persia og blir stormakt
167 f.Kr.: Antiokus IV vanhelliger tempelet --> Makkabeeropprøret
164 f.Kr.: Tempelet renset og gjeninnviet
63 f.Kr.: Roma tar Jerusalem
27 f.Kr.: Roma blir stormakt og Hellas går under

Spesielt statuen i kap 2 og dyrene i kap 7 handler om disse grove trekkene i verdenshistorien. Kap 2 forutsier verdenshistorien fram til Jesu tid og at Guds rike da skal opprettes i det 4. rikets tid: “Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid.” (2:44) Det er noen forskjellige tolkninger på dette, slik tabellen under viser:

I Daniels bok kalles Hellas 'Javan', og det gresk-syriske riket (selevkideriket, den østlige delen av det tidligere greske riket) representeres ved Antiokus IV (selv om navnet hans ikke nevnes). Han ville tilbes som Zevs og tok derfor navnet Epifanes (‘åpenbart’), men ble i stedet av mange kalt 'Epimanes' (‘galning’). Riket hans var politisk og økonomisk ustabilt, så han prøvde å skape enhet ved å gjøre alle til grekere, spesielt gjennom religion. Under ham ble øversteprest-stillingen lagt ut for salg, han beordret at jødenes lovruller skulle ødelegges, og sabbat, omskjæring og ofringer ble forbudt med dødsstraff. Jødene ble tvunget til å ofre urene dyr på avgudsaltere og til å spise svinekjøtt, med tortur og dødsstraff som følge. Det toppet seg i 167 f.Kr., da et alter for Zevs ble satt opp i tempelet, og en gris ble ofret på det. Tempelprostitusjon som i greske templer ble også innført.

Dette førte til Makkabeeropprøret (167-164 f.Kr.), ledet av Judas Makkabeus. De bekjempet seleukidene, rev ned hedenske altere, omskar uomskårne barn, ødela Zevs-alteret i tempelet i Jerusalem, bygde et nytt alter og innsatte en prest som hadde vært trofast mot Gud. I 164 f.Kr., nøyaktig tre år etter vanhelligelsen, ble templet gjeninnviet og de daglige ofringene tatt opp igjen. Dette er bakgrunnen for jødenes Hanukkah-feiring i dag.

Boka er kanskje først og fremst beregnet på jødene på 100-tallet f.Kr. som opplevde forfølgelsen under Antiokus IV, og det ville oppmuntre dem til å stå imot presset og holde ut.

Dyrene i kap 7 utfyller statuen i kap 2 med mer detaljer. Uttrykket "Menneskesønnen" hentet Jesus fra 7,13-14: “…en som var lik en menneskesønn… fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.” Daniels bok handler om Guds rike, og Jesus er Menneskesønnen som opprettet Guds evige rike på jorda for alvor.