1. PETER
Håp i lidelse
Skrevet: ca. 64 e.Kr.
Hensikt: Oppmuntre til å holde ut i motstand og lidelser og å dele troen
Nøkkelvers: 5:10
Peter er skrevet til kristne i flere provinser i det som i dag ligger i Tyrkia (1:1), og brevet gir inntrykk av at det var flest hedningekristne i disse menighetene, spesielt ut fra 4:3-4 hvor han snakker om at de ikke lenger lever på typisk hedensk vis og at det gjør at folk lurer på hva som har skjedd, og gjør også narr av dem.
1 Peter har blitt kalt en slags kommentar eller forklaring til Matt 5,10: “Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.” Brevet handler nemlig mye om å leve rett i en verden som er fiendtlig innstilt mot dem. Han nevner at de “har det tungt i mange slags prøvelser” (1:6) og at de lider bare fordi de er kristne (2:19-20, 4:14, 16). Et sentralt vers er 2:12 hvor Peter ber dem: “Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.” Livsstilen blir dermed en form for evangelisering, men ord er også nødvendig. I 3:15 skriver han: “Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier”.
Peter gir fire aspekt ved lidelse i dette brevet:
- Gud tillater det for å prøve, rense og styrke troen vår, så den holder til enden.
- Det er en måte å vitne på i verden
- Vi får del i Kristi lidelser
- Djevelen står bak det onde mennesker gjør mot dem
Helt fra åpningen (1:3) holder han opp håpet om oppstandelsen fra de døde som motivasjon for å holde ut alle former for lidelse som vi møter mens vi er her på jorden.
Tradisjonelt har brevet blitt plassert på 60-tallet, rett før eller tidlig i forfølgelsene under keiser Nero (64-68 e.Kr.).
Gjennomgang med opptak:
