βibelnerden.no

Hosea var profet til nordriket Israel de siste tiårene før det ble tatt av Assyria. Gud ber Hosea om å gifte seg med en prostituert, fordi Israel "horer seg bort fra Herren” (1:2) ved å tilbe andre guder (2:5, 8, 1 Kg 18:21). Hosea gifter seg med Gomer, som blir symbolet på Israels åndelige prostitusjon. Hosea spiller Guds rolle, og han skulle ta henne tilbake og gjenopprette forholdet. De får tre barn som får symbolske navn: 

1. Jisreel - Fordi Gud skulle straffe Jehus hus for blodbadet i Jisreel. Det virker som at Jehu gikk for langt i å utføre Guds straffedom i 2. Kong 9-10.
2. Ikke-barmhjertighet - Fordi Gud ikke lenger vil være barmhjertig mot nordriket og ikke tilgi dem mer. 
3. Ikke-mitt-folk - For de har brutt pakten og er ikke lenger Guds folk.

Gjenopprettelsene som beskrives i 6:1-3, 11:8-11 og 14:2-10 er derfor trolig "messianske" gjenopprettelser (evt. et kall til nordriket om å komme tilbake til Gud), ettersom nordriket aldri kom tilbake fra eksilet sitt.  

Det er mange uttrykk i Hosea som peker fram på Jesus: "Juda og Israels felles høvding" (1:11), "David, sin konge" (3:5), "den tredje dagen" (6:2, 1. Kor 15:4), "fra Egypt kalte jeg min sønn" (11:1, Matt 2:15). Navnet Hosea betyr "frelse", mens Jesus (Yehoshua) betyr "Jahve er frelse". I tillegg brukes Ikke-mitt-folk og Ikke-barmhjertighet om hedningenes frelse i NT (f.eks. Rom 9:26, 1 Pet 2:10). Hedningene var ikke Guds folk, men ble Guds folk. De hadde tidligere ikke funnet barmhjertighet, men de har nå funnet barmhjertighet.