βibelnerden.no

Denne boka kalles ofte "Salomos ordspråk", og 1 Kg 4:30-32 sier at Salomos visdom overgikk all visdom i Østen og Egypt og at han skrev 3000 ordspråk. Han har skrevet de fleste ordspråkene i denne samlingen, men boka selv opplyser om at han ikke er den eneste:

Kap 1-9: "Introduksjon" av Salomo. Visdommen og Dårskapen personifiseres som to kvinner, og denne delen ender med å be leseren velge mellom disse to. Dette tilsvarer å velge mellom Gud og avgudene. Denne introen gjør resten av boka "teologisk", selv om noen av ordspråkene er "verdslige" og praktiske eller de dukker opp i andre samtidige religioner også. Ordspråkene kommer uansett fra Visdommen og fra Gud selv, ettersom Gud har skapt en verden hvor hans visdom er en del av "oppsettet". 

Kap 10,1 - 22,16: Ordspråk av Salomo. Korte ordspråk satt opp som parallellismer (se gjennomgangen for en forklaring).

22,17 - 24,34: Ordspråk av "de vise". Disse ligner på egyptiske ordspråk fra ca. 1100 f.Kr., men det er uvisst hvem som har lånt av hvem eller om de er uavhengige av hverandre.

Kap 25-29: Ordspråk av Salomo samlet på Hiskias tid. Hiskia var konge i Juda rundt år 700 f.Kr.

Kap 30: Ord av Agur

Kap 31: Ord fra kong Lemuel. Hverken Agur eller Lemuel ser ut til å ha vært israelitter, men introduksjonen setter alle disse ordspråkene uansett inn i en relasjon med Gud.

Hensikten med boka gis i 1,2-7, og det handler om praktisk visdom til et gudfryktig liv. Visdom i Bibelen handler ikke om IQ, men om gudfryktighet. Og ordspråkene er prinsipper for livet, ikke løfter. De passer i forskjellige situasjoner i livet og viser hva som vanligvis skjer hvis man lever slik eller slik. 

Visdommen er sentral i Ordspråkene og var byggmester da Gud skapte verden (8,22-31). I NT er det Jesus som tar denne rollen (Joh 1,1-3; Kol 1,15-20; Heb 1,2-3). Og relasjonen med Guds visdom som Ordspråkene oppfordrer til blir oppfylt i relasjonen med Jesus, han som er Guds visdom (1 Kor 1,24).