1-2 KRØNIKEBOK

1-2 KRØNIKEBOK

Israels historie for de tilbakevendte judeerne

Setting: Judakongene fra David til tilbakevendingen fra Babylon (ca 1010 - 539 f.Kr.)

Nøkkelvers: 2. Krøn 36:14-16

Ved første øyekast kan det se ut som at Krønikebøkene gjenforteller Samuelsbøkene og Kongebøkene og legger til informasjon som ikke ble tatt med der. Men Krønikebøkene gjør mer enn å fylle inn noen hull, og de utelater også mye som Sam/Kong har med. Krønikebøkene kan ha blitt skrevet rundt år 400 f.Kr., bare ca. 150 år etter Kongebøkene. Hvorfor så forfatteren et behov for å skrive dette store verket så kort tid etter?

 

På 400-tallet står vi på andre siden av eksilet i Babylon, og forfatteren ønsker å forme identiteten til de tilbakevendte judeerne i en kritisk fase. Han går helt tilbake til Adam, ikke bare til Saul eller David, så han vil noe mer enn å bare fortelle om kongene en gang til.

 

Han ser ut til å ville vise at:

  • Israel har vært sentrum for Guds plan helt fra Adam
  • undergangen kom fordi folket "forlot Herren", og at noe lignende kan unngås ved at de "søker Herren" (først og fremst gjennom tempelet). Tilgivelse er også et viktig for forfatteren (f.eks. kong Manasse).
  • at tempelets eksistens tyder på at Guds løfte til David fortsatt gjelder

 

Krønikebøkene kan deles inn i 4 deler:

  1. 1. Krøn 1-10: Fra Adam til Saul
  2. 1. Krøn 11-29: David
  3. 2. Krøn 1-10: Salomo
  4. 2. Krøn 11-36: Kongene av Juda

 

Krønikebøkene er "tolket historie", men egentlig er all historieskrivning det. Tyngdepunktet flyttes fra Davids slekt og kongedømme til Guds "hus" (tempelet) og til Gud som konge - med Davidskongen som Guds representant. Forfatteren ønsker å sette ting i riktig perspektiv for å hjelpe folket til å søke Gud. (Se f.eks. 2. Sam 7:16 & 1. Krøn 17:14, 1. Kong 10:9 & 2. Krøn 9:8)

 

Andre forskjeller fra Samuels- og Kongebøkene:

  • David er nesten utelukkende positivt fremstilt
  • Kongene i nordriket nevnes bare når de er i kontakt med Juda
  • Legger større vekt på velsignelsene som kom av lydighet, ikke bare ulykkene som skjedde ved ulydighet.
  • Tallene er større i Krønikebøkene (mange av disse er mysterier)
  • "Israel" brukes om Juda, ettersom nordriket uansett ikke eksisterte på denne tiden. "Hele Israel" brukes om håpet om en fremtidig gjenforening av nord og sør.

 

Hovedtemaet er løftet til David som Israels håp. Han fokuserer derfor på kongedømmet og tempelet, som begge kom pga David. Tempelet hadde blitt gjenoppbygget, men de manglet fortsatt en konge. Krønikebøkene står sist i jødenes bibel og er trolig det siste som ble skrevet av GT. Matteusevangeliet, den første boka i NT, presenterer Jesus som jødenes konge. Han er det underliggende håpet som går gjennom Krønikebøkene om Davidskongen som var lovet, men som ennå ikke var kommet.