MALAKI
Husk loven - til Herrens dag kommer
Tidsperiode: 400-tallet f.Kr.
Hensikt: Forklare folket hvordan de er troløse
Nøkkelvers: 4:4-5
Navnet Malaki betyr “min budbærer”, og enten brukes profetens navn i et ordspill i 3:1 ("jeg sender min budbærer..."), eller så kan dette verset være opphavet til navnet på boka. Malaki står sist i Det gamle testamente, og det er også vanlig å plassere den på 400-tallet f.Kr. ettersom tempelet er i bruk, "stattholder" nevnes (1:8) og korrupte prester, blandingsekteskap og tiende som ikke blir gitt passer med perioden under Nehemja. Hvis Malaki kom med disse budskapene samtidig som Nehemja, ville det vært i perioden 445-433 f.Kr. Dermed er Malaki en av de siste bøkene som ble skrevet i GT, kanskje den aller siste. Det er i alle fall den siste profetboka.
Boka er strukturert som 6 diskusjoner mellom Israel og Gud. Gud sier noe, folket svarer og Gud forklarer. De tror ikke at han fortsatt elsker dem, prestene viser forakt når de ofrer dårlige dyr, de er utro både mot Gud og i ekteskapet, de har mistet troen på Guds rettferdighet, de gir ikke tiende og de mener de ikke får noe igjen for å tjene Gud.
I den 4. og 6. diskusjonen er "min budbærer" eller Elia en del av svaret fra Gud. Han kommer plutselig til sitt tempel for å dømme, men han skal sende en forløper foran seg. Disse versene (3:1 og 4:5-6) brukes om Døperen Johannes i NT. Han ryddet vei for Jesus (Mark 1:2), og han var også "Elia" som skulle kommer før Herrens dag (Matt 11:14).
Så det er passende at GT slutter slik. Etter "de 400 stille år" som følger når GT ender, åpner alle evangeliene med at døperen Johannes begynner å forberede folket for Jesus.
